Om «kristenfolket», barn og samliv

Jeg ser i VG på nett at den alltid like engasjerte Øyvind Benestad skal reise rundt på kristne stevner i sommer for å arrangere en bønnekampanje mot kjønnsnøytral ekteskapslov. Det morsomste med den aktuelle reportasjen er å se at min gamle klassekamerat Gard Nilsen nå har blitt hele Norges «homoprest»* – det er noen som virkelig kommer seg fort fram her i verden. 🙂

Det er ikke min hensikt å raljere over dette med bønnekampanjen (det er det nok av andre som gjør). Men som et lite vedheng til min forrige post vil jeg gjerne dele en liten refleksjon om den argumentasjonen en gjerne møter i det konservative kristennorge når slike spørsmål diskuteres.

«Barn har rett til to foreldre, en far og en mor!» Ja, jeg er i grunnen enig i det – selv om det er vanskelig å belegge at et barn med nødvendighet har dårlige rammevilkår dersom det vokser opp med foreldre av samme kjønn, eller med en alenemor, for den saks skyld. Men, altså, de samme miljøene som gir denne typen argumenter fullstendig forkjørsrett i dagens samlivslovgivningsdebatt hadde for 20 år siden tilsynelatende ingen betenkeligheter med å støtte en ordning der barna til deres misjonærutsendinger måtte være borte fra sin far og mor i mange måneder om gangen.

Jeg vet at det ikke er et gyldig argument å avvise noens argumenter med å si at de tidligere har tatt eller tar feil på et annet (mer eller mindre relatert) område enn det som diskuteres.** Man gjør heller ikke urett som ble begått mot en del misjonærbarn godt igjen ved å gjøre urett mot en ny gruppe barn ved å lukke øynene for deres situasjon.*** Men likevel: Det er noe ved de to eksemplene over som gjør at bildet ikke kommer helt i fokus for meg. Kanskje litt mer ydmykhet i debatten hadde vært en fin ting?

—–

*) Kanskje det mest tabloide ordet jeg vet om, i sterk konkurranse med klassikeren «sexdrept».

**) Det er omtrent like saklig som å punktere enhver (samlivs)etisk diskusjon med å si: «Tenk på barna i Afrika! Det er mye viktigere! De har det vondt de – og du gjør ingenting med det!»

***) Det kan i høyeste grad diskuteres hva som er det beste for barna i det aktuelle spørsmålet (kjønnsnøytral ekteskapslov). Jeg er personlig ikke i tvil om at barn som hovedregel har godt av å vokse opp i en mor/far/barn-relasjon. Samtidig er det en kjennsgjerning at det finnes en del barn der ute (selv om de ikke er like mange som homolobbyen påstår…) med homofile foreldre (ja, det er faktisk alle paradoksers mor!). Disse barna finnes allerede. Hva er best for dem? Jeg er sannelig ikke sikker på at Benestads svar nødvendigvis er det beste, uansett situasjon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s