Om barnedåp

Noen av dere som leser bloggen min har kanskje klikket dere inn på Kjetil Kringlebottens blogg ute på høyre side (Katolikkens blogg). Nå har Kjetil invitert meg til å publisere en tekst på bloggen hans om Jesus, barna og dåpen. Innlegget er ment som et utgangspunkt for en diskusjon om hvorvidt barnedåp er bibelsk eller ikke. Gjesteblogginnlegget mitt kan du lese her.

2 svar til “Om barnedåp”

  1. Jeg tenker av og til på at kanskje vi begrenser dåpsteologien i menneskelige begreper som Gud ikke er underlagt, f.eks. begrepet om tid.

    Luthersk dåpssyn forteller at de frelste både tror – og er døpt. Dermed overtolker vi det kanskje litt til at vi helst må bli døpt veldig tidlig i livet (barnedåp) for å være mest mulig gjennomførte/sikre. Jeg tror det er en grunn til at vi blir frelst både ved tro og dernest gjennom dåpen. Tidsintervallet kan variere.

    Helhetsinntrykket av NT er at troen er tilstrekkelig, f.eks. i Rom 10,9. Ord som dette går igjen og igjen og har sterk betoning – uten at dåpen trekkes inn. Ord om dåpen er ikke mange i forhold – og de er en nøtt for oss å forstå.

    Jeg står inne for synet på barndåpen, foreløpig. Men jeg er anfektet på noen områder.

    Troen og dåpen henger sammen, det lærer begge parter, men de må ikke nødvendigvis høre sammen i tid. Eller: Det er ikke nødvendigvis noe poeng å døpe tidligst mulig, selv om barn har tro fra fødselen av.. Kanskje dåpen er et ledd i frelsestilegnelsen, som naturlig kommer ved en bekjennelse? Det er like mye nåde det! Dør man før dåpen, er troen og bekjennelsen tilstrekkelig. Slik var det vel for røveren ved siden av Jesus..

    Jeg tror ikke Gud teller timer. Jeg tror han bryr seg mer om kirken praktiserer dette skramentet eller ei, ganske uavhengig av tidsaspektet.

    Husstandsdåpen fungerer dårlig som bevis. Selv synes jeg det er like sannsynlig at barn ikke ble medregnet i «hele sitt hus». Det er i den moderne tid vi ser på barn som verdifulle i seg selv og blir vist oppmerksomhet. Dengang kunne det hende at barna ble sett på som uferdige voksne. Ikke i Guds øyne altså, men integrert i språket til evangelistene.. En analogi til dette kan være at Bibelspråket refererer ofte bare til menn, selv om kvinner også er inkludert.

    1. Pet 3,21 er derimot et nøkkelord. Problemt mitt er bare at jeg ikke finner ut om kroppen betyr det fysiske legemet eller det mer gammeldagse ordet kjød (den syndige meg). Uansett, en samvittighetspakt med Gud.. Ligger det noe her, eller? For meg, som barnedøpt, må jeg tenke at min dåp faktisk er en samvittighetspakt – eller eventuelt at den etterhvert har blitt det.

    Grunnen til at jeg ikke tør å offisielt endre dåpssynet mitt, er nok på grunn av selve innholdet i dåpen. Der er jeg luthersk. Dåpen gir frelse og syndstilgivelse og samfunn med Gud; selv om troen gir det samme. Ingen dåpssyn er perfekte, men det er viktigere å ha orden på innholdet enn den mer ytre praksisen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s