Om nattverddeltagelse

I vår kirke har vi to sakramenter: Dåp og nattverd. De aller fleste av våre medlemmer bærer sine barn til dåpen. Det er flott! Men kun et fåtall deltar i nattverdfeiringen i gudstjenestene våre. Det er ikke like flott.

Hvis en spør folk hvorfor de ikke deltar i nattverden får en gjerne høre at det skyldes at man tror at det kreves et ekstra sterkt personlig trosengasjement for at man skal kunne gå til alters. Man må være «personlig kristen» eller noe i den duren. (Nå har jeg aldri helt skjønt hva som karakteriserer en upersonlig kristen, men det er en helt annen diskusjon.)

Jeg kan skjønne hvorfor denne typer forestillinger har festet seg ute blant kirkas fotfolk, men det betyr ikke at jeg synes noe om disse forestillingene. Dåpen og nattverden formidler det samme: De er nådemidler som for-midler Guds nåde (og som gjennom dette gir oss en for-smak på evigheten). Dåp og nattverd er ikke premier som deles ut som belønning for vel utført trosliv, de er gaver som utgjør forutsetningen for et slikt trosliv. Tro handler om tillit. Jeg tror at Gud kjenner oss så godt at han vet at det er lettere for oss mennesker å sette vår tillit til det vi ser og erfarer konkret. I dåpen og nattverden rekker derfor Gud oss sin nåde på en så konkret måte at vi får noe synlig å forholde oss til. Nådemidlene skal først og fremst skape tro, ikke besegle eller bekrefte den troen vi kan framprodusere av oss selv.*

I en diskusjon om hvem som kan gå til nattverd er derfor ikke spørsmålet «Hvem fortjener det?» men derimot «Hvem åpner for muligheten for å tro?»

Enhver som bærer sitt barn til dåpen og ethvert døpt barn(!) er dermed kvalifisert til å delta i nattverdfeiringen. Dette må kirka tydeligvis bli mye flinkere til å formidle. Kanskje folk flest også må være villige til å dekonstruere noen overleverte fortolkninger av hvem nattverden er for.

—–

*) En slik tro vil fort kunne vise seg å være tro på egne forestillingers fortreffelighet, altså en tro som dypest sett retter seg mot noe i meg selv og ikke mot Gud som skulle være troens objekt.

4 svar til “Om nattverddeltagelse”

  1. En generell folkeopplysning er også på sin plass i dette tilfellet. Kanskje litt mer detaljert forklaring i KRL-faget om hva nattverden handler om?

  2. Du har sikkert et poeng der. Likevel: Det er viktigere å få folk til å delta i nattverden enn å få dem til å forstå hva nattverden handler om. Vi kan ikke stille forståelse som krav for deltagelse. Da vil strengt tatt ingen av oss kunne gå til nattverd ever – nattverden vil alltid forbli et mysterium som unndrar seg vår forståelse.

  3. Det er nok noe i det du sier, at nattverdsspråket fortoner seg ganske kannibalistisk. Det høres grotesk ut med alt det blod-preiket, selv om alle jo vet at det strengt tatt er vin og brød det er snakk om.

    Grunntanken bak det direkte språket er å formidle at nattverden er konkret og kroppslig og jordisk, det vil si at den formidler det åndelige midt i en fysisk verden, på den fysiske virkelighetens premisser. «Materialistisk spiritualitet» er det noen som kaller det. Jeg synes det er fint, jeg, men selve «anstøtet» er på en måte lost på meg etter så mange år som nattverdgjest.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s