Om Dan Browns kilder

Det begynner å bli en stund siden Da Vinci-koden gikk på en kino nær oss, men interessen for forkastede evangelier og Jesu familierelasjoner er fortsatt overraskende stor. Mange av de mer kontroversielle påstandene som framsettes i Da Vinci-koden, så som tanken om at Jesus og Maria Magdalena var et (ekte)par, oppfattes av mange som «overveiende sannsynlig» eller «godt dokumentert». Da kan det kanskje være en god idé med en nærmere titt på kildegrunnlaget bak Dan Browns bestselger.

De alternative kildene

Ifølge Da Vinci-koden er det den hemmelige Sions-ordenen som vokter sannheten om Jesus. Men den ordenen Brown beskriver har aldri eksistert annet enn som et rent fantasiprodukt, og da først og fremst i hodet til én mann, nemlig Pierre Plantard (1920-2000). I 1956 grunnla Plantard foreningen Prieuré de Sion, og sammen med noen forbundsfeller produserte han en stor mengde dokumenter som han plantet i det franske nasjonalbiblioteket. Disse dokumentene tegnet en storslått – men fullstendig fiktiv – historie for nevnte forening. At Dan Brown og flere med ham leser Prieuré-dokumentene som pålitelige historiske kilder er én ting. Virkelig komisk blir det når Plantard i enkelte framstillinger ikke bare blir den siste merovingerkonge, den uttalte antisemitten (les: jødehateren) Plantard blir til og med Jesu siste etterkommer!

Gralsfortellingene har også en sentral plass i Brown sin framstilling. Disse tekstene er tidlige romanfortellinger med et legendeaktig preg; de bærer preg av en svært ortodoks nattverdteologi. I de aller første utgavene av fortellingen er gralen (graal, av gradalis) det fatet som nattverdbrødet ligger på, senere blir den til det beger som Jesus brukte da han innstiftet nattverden. Den er aldri en person, og det finurlige ordspillet med san greal/sang real har ikke noe som helst med gralsmytenes hellige kopper og skåler å gjøre. Det fungerer da heller ikke på gammelfransk, viser det seg.

Brown gjør et stort nummer ut av noen helgenbiografier som angivelig omhandler at Maria Magdalena tar med seg den hellige gralen til Frankrike. Det finnes legender om Magdalenas reise til Sør-Frankrike, men i disse fortellingene (som kan påvises først rundt år 1100) er hun nonne(!), hun lever isolert i en hule og overlever utelukkende på nattverden som bringes henne av engler en gang i uka. Gralen på sin side nevnes ikke med ett ord. Hvor gode historiske kilder disse fortellingene er kan man gjøre seg mange slags tanker om.

De eldste skriftlige kildene

Mye tyder altså på at vi må lete i andre kilder hvis vi vil finne pålitelig informasjon om den historiske Jesu fra Nasaret. Det store spørsmålet blir da dette: Er Det nye testamente (NT) å regne som pålitelig, eller er denne tekstsamlingen sensurert av keiser Konstantin, slik Dan Brown påstår? Her har jeg ikke plass til mer enn å henvise til at vi kjenner bibelmanuskripter og teksttradisjoner som er atskillig eldre enn fra Konstantins regjeringstid. Jesus trer fram som nøyaktig like guddommelig fra disse pergamentene som i de bibelmanuskriptene vi har fra etter år 325. Det står ingenting om Jesu kone eller barn i de eldste bibelmanuskriptene heller. Alt tyder på at evangeliene i NT har inneholdt de samme Jesusbilder helt fra de ble ført i pennen en gang i årene mellom 65 og 95 av vår tidsregning. Det samme kan man for øvrig også si om en annen kilde til tidlig kristen teologi, nemlig Paulusbrevene (flere av disse forfattet så tidlig som 50-tallet).

Dan Brown påstår i Da Vinci-koden at noe slikt som 80 ulike evangelier var kandidater til å komme med i Bibelen. Antallet er overdrevet, men det stemmer at det fantes en del alternative evangelieskrifter som aldri ble kanonisert. En betydelig samling av disse tekstene ble gjenfunnet i Nag Hammadi i Egypt i 1945. Dette biblioteket, de såkalte Nag Hammadi-tekstene (som inneholder skrifter som Filips evangelium og Maria Magdalenas evangelium, skrifter Brown viser til i sin framstilling), blir gjerne klassifisert som gnostiske tekster. De gnostiske kristne (det fantes også hedensk og jødisk gnostisisme) var en tidlig kristen sekt som etter hvert ble marginalisert av den ortodokse kristendom. Da de gnostiske kristne forsvant, forsvant skriftene deres med dem. Men innholdet i disse dokumentene var likevel godt kjent selv før de ble gjenfunnet; vi hadde tekster fra kirkefedre som argumenterte mot gnostikerne og som siterte og gjengav innholdet i flere av de gnostiske skriftene.

Tegner Nag Hammadi-tekstene et annet Jesusbilde enn NT? Absolutt. En mer menneskelig Jesus? På ingen måte, snarere bare mer eksklusivt guddommelig enn i de tekstene vi kjenner som bibelske. I Nag Hammadi-tekstene er Jesus ikke et virkelig menneske. Han er bare en ånd som kun så vidt og flyktig berører jorden, og da bare for å formidle himmelsk visdom og skjult kunnskap for noen ganske få innvidde mennesker. Han gråter ikke, sover ikke, spiser ikke. Hans tilsynelatende menneskelighet er kun en illusjon. Det er absurd å hevde at disse tekstene forteller oss at Jesus var gift. Den enkleste måten å se dette på er å lese de aktuelle tekstene selv. Noe sier meg at Dan Brown ikke har gjort nettopp det.

Et historisk-kritisk Jesusbilde

Hva har så Brown egentlig lest? Han har lest Baigent, Leigh og Lincolns Hellig blod, hellig gral. Denne boken er et artig sammensurium av likt og ulikt: Falske dokumenter, pussige kunstverkfortolkninger og tendensiøs lesning av både bibelske og andre tekster. Det sier mye om bokens seriøsitet når forfatterne på ett punkt sier at de tok mål av seg å opparbeide den fulle oversikten over all relevant historisk kritisk kunnskap for så å lese Bibelen etter dens opprinnelige mening. De satte seg altså fore å utkonkurrere alle verdens teologer gjennom de siste to tusen år i løpet av et års tid. Den resulterende bibeltolkningen er riktig fornøyelig, men den holder på ingen måte teologifaglig mål.

Alt tyder på at de eldste og beste kildene til den historiske Jesus er og blir de fire kanoniske evangeliene. Leser man disse med historisk-kritiske briller sitter en igjen med omtrent følgende: Den historiske Jesus var jøde fra Galilea med et ca. treårig virke som omvandrende lærer. Han nytolket loven så radikalt at fariseerne (som han tross alt sto nærmest) fant ham uspiselig. Han samlet seg et disippelfellesskap bestående av både utstøtte og velstående. Menn og kvinner ble inkludert i hans følge på radikalt like vilkår. Han var en apokalyptisk profetskikkelse som forkynte at verdens ende var nært forestående. Han ble, etter en litt «shady» rettsprosess, anklaget for blasfemi og korsfestet av romerne som etter alt å dømme benyttet den religiøse uroen rundt ham som påskudd til å kvitte seg med en potensiell politisk urostifter. Den tredje dagen etter at han ble gravlagt forsvant liket, og ingen har kunnet gi en tilfredsstillende forklaring på forsvinningsnummeret. Til disiplenes påstand om at han sto opp fra de døde kan ikke historikere gjøre annet enn vise til at dette vanligvis ikke skjer.

Var Jesus gift? Ingen av kildene antyder det. Hadde det vært et problem for kirken om han var det? Selvsagt ikke. Kirken har, i motsetning til gnostikerne, fra første stund vært for familie. Hvorfor kan vi ikke da like gjerne påstå at han var gift? Fordi ingen av kildene på noe sted antyder det. Det finnes heller ikke det minste spor i kildene av tanken at Jesus og Maria Magdalena var et par. Ved å påstå noe slikt kutter man båndene fullstendig mellom den historiske Jesus og ens eget Jesus-bilde. Det er selvsagt lov å gi seg fantasien i vold når man skriver romaner og pseudo-selvbiografier, men for en kirke som baserer seg på det den historiske Jesus sa og gjorde er ikke dette en farbar vei.

Hva mener Brown selv om saken?

I den illustrerte utgaven av Da Vinci-koden, siden midt imot den famøse faktasiden i begynnelsen av boken, er det en faksimile av en av de berømte Dødehavsrullene. Det er bare to haker med bildet: Det er satt opp-ned og speilvendt. Er dette et hint til oss om at vi befinner oss i en bok som vrir og vrenger på virkeligheten – med hensikt? Jeg har i hvert fall etter hvert kommet til å se faktasiden som en del av romanen. Brown vet godt at han leker seg med fabler og fri fantasi. Samtidig ler han hele veien til banken.

Boken og filmen har slik sett neppe noen egentlig kirkekritisk agenda. At den samtidig har avslørt at mange lesere mangler kunnskapen til å skille mellom fakta og fiksjon i boken (og filmen) er en annen sak. Dette er en utfordring for alle (i kirken og andre steder) som er opptatt av spørsmålet om sannhet. Eller, om man heller velger å se det slik, en mulighet. For Da Vinci-koden har vekket en voldsom interesse for spørsmålet: «Hvem var egentlig Jesus?» For en som mener at det spørsmålet er viktigere enn alle andre spørsmål er det ikke noe annet å gjøre enn å takke og bukke for akkurat det.

Lesetips

På internett:

Blant et mylder av gode bøker anbefales disse spesielt:

  • Barber, R.: The Holy Grail: Imagination and Belief (Allen Lane: 2004)
  • Nordahl, H.: Gralsfortellingen eller Romanen om Perceval (Aschehoug: 1991)
  • Robinson, J. M.: The Nag Hammadi Library (Harper: 1988)
  • Skarsaune, O.: Den ukjente Jesus (Avenir: 2005)

Denne teksten er tidligere publisert som kronikk i Arbeidets Rett under tittelen Will the Real Jesus Please Stand Up? (26.6.2006)

5 svar til “Om Dan Browns kilder”

  1. Oscar Skarsaunes bok er vel den eneste jeg har lest, rent bortsett fra Da Vinci-koden og Tom Egelands bok (som jeg ikke husker navnet på, men som har påfallende likhetstrekk).

    Da Vinci-koden viste oss vel én viktig ting: For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret (2.Tim 4,3f).

  2. Tom Egelands bok heter Sirkelens ende. Jeg syntes DaVinci-koden var forutsigbar og lettvint, men det var jo noen artige poenger innimellom.

  3. «Sirkelens ende» er i mine øyne vel så god som Browns røverroman; den er i hvert fall mer intelligent! Ellers anbefaler jeg Knut Nærums «Madonnagåten», den er genial som Brown-parodi både i form og innhold.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s