Om rettsvern for foster

For ikke mange dagene siden skjedde det en tragisk drapssak i Overhalla. En mann er tatt og vil bli tiltalt for å ha drept sin fraseparerte kone og en 7-åring som overnattet i huset hennes. Kvinnen var gravid i åttende måned med tvillinger; den mistenkte er far til de to guttene.

Saken omtales som «dobbeltdrap» i mediene. Det er selvsagt korrekt. Men jeg klarer ikke helt å fri meg fra tanken om at «kvadruppeldrap» ikke hadde vært helt misvisende, det heller. For hva med de to ufødte guttene? De teller ikke i regnskapet, selv om de nok var store nok til at de kunne ha overlevd utenfor mors mage dersom de var blitt tatt vare på tidsnok.

Jeg har ikke helt oversikt over jussen her og lurer derfor fælt: Blir saken noe mer alvorlig, sett fra rettssystemets side, av at mannen tok livet av to barn sammen med moren som bar dem? Hvor gamle eller utviklede må fostre være før man kan bli drapstiltalt for å gjøre slutt på livet deres? 12 uker er for lite, 20 uker er nok også knapt dagens abortlovgiving tatt i betraktning, men ufødte barn kan i dag reddes allerede i 24 uke. De to guttene i den aktuelle saken var langt mer utviklet enn det.

Spørsmålet berører selvsagt abortdebatten. Kan man i det hele tatt snakke om «drap» på foster uten å bli plassert i bås med Nessa og Knudsen? Trenger språket vårt et nytt ord for rommet mellom «drap» og «spontanabort»? Eller er det slik at denne aktuelle drapssaken faktisk åpner en dør inn til et annet rom, nemlig rommet for tanker og følelser som fortrenges fra offentlig abortdebatt? Viser ikke denne saken at enhver samtale om fosterets rettsstatus aldri kan bli bare svart-hvitt?

Jeg skulle i hvert fall ønske at det fantes et rom for en mer nyansert offentlig debatt om slike tema som jeg berører her.

Det er for øvrig interessant å se hva slags rettsstatus Det gamle testamente gir fosteret:

Når noen slåss, og de støter til en svanger kvinne, så hun mister fosteret, uten at det ellers skjer noen ulykke, da skal gjerningsmannen betale den skadebot som hennes mann pålegger ham, og det skal skje hos dommerne. Men skjer det en ulykke, skal du bøte liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brannsår for brannsår, sår for sår, skramme for skramme. (2 Mos 21:22ff)

Et fosters død regnes tydeligvis ikke som en alvorlig ulykke i den sammenhengen. Et sideblikk til et annet avsnitt i Moseloven gir flere perspektiver:

Når to menn kommer i slagsmål, og konen til en av dem kommer løpende for å hjelpe sin mann, og hun rekker hånden ut og griper den som slår ham, i kjønnsdelene, da skal du uten skånsel hogge hånden av henne. (5 Mos 25:11f)

Det står mye fint i Boka, men jammen står det mye rart og ubegripelig grusomt der også, særlig når ting tas helt ut av sin sammenheng. Men så er Bibelen som hellige bøker flest, oppbyggelig eller livsfarlig, alt etter hvem som leser den. Men det er visst et tema for en helt annen post.

Ett svar til “Om rettsvern for foster”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s