Om farger på TV

Det er enkelte TV-program jeg aldri tar meg bryet med å se. Hotell Cæsar, for eksempel. Men her en dag kom jeg i skade for å ha TV2 stående på i bakgrunnen en stund, og oppdaget plutselig at jeg befant meg i en begravelse sammen med en karakter fra den akk så populære såpen. I Vålerenga kjerke, mener jeg det var. Presten var ukjent. Skuespiller, etter alt å dømme. Han bar alba og hvit stola i begravelsen.

For en stund siden så jeg en annen skuespillerprest, jeg tror det var i serien Seks som oss. Da var det en vielse (med barnedåp) som var settingen, etter det jeg oppfattet. Der bar presten fiolett stola.

Nå hadde det kanskje ikke kostet TV2 så veldig mange kronene å kvalitetssikret dette med kirkeårsfargene littegranne bedre, slik at de kunne fått dette til riktig: Den liturgiske fargen ved begravelse er fiolett, den liturgiske fargen ved vielse er hvit. Alltid. Aldri omvendt. Begravelse er ikke fest, vielse er ikke en faste- eller sørgehøytid. Så fryktelig vanskelig er det ikke.

Men det er visst bare prester som er opptatt av sånt og lar seg irritere av det.

PS: Vi befinner oss forresten i en hvit periode i kirkeåret nå. Dersom noen lurer.

6 svar til “Om farger på TV”

  1. Jeg var i en begravelse forleden (noe som skjer av og til). Der var det en av de pårørende som offentlig takket presten for å ha brukt fiolett stola og regnet med han gjorde det siden «det var jo mammas yndlingsfarge».

    Siterer fra Leif Andersens «Teksten og tiden» (bd. 1 s. 33): «Efter en ordination, hvor hele striben af præster havde drejet rundt som på tælling oppe ved alteret, bemærkede én: – De snurrede rundt som børsterne i en bilvask.»

    Jeg synes det er litt fint, jeg… Selv om det myndige og ukyndige lekfolket kan være en prøvelse i blant.

  2. Så seier han som var, er og blir skikklig lei dette tekstilrotet: Du skal ta å få deg ein son og gje han navnet Baal’fred. Det skal være eit teikn mot dei. Baal’fred skal væra sterk i ånda og fargeblind i alles auge. Eg vil oppmode han til å ta kunst og handverkslinja på VFHS og frå Valdres skal eg hente opp din son. Fylt av ungdommelig skaperkraft skal eg sleppe han laus i sysalane og frå hans hånd skal det gå ut eit liturgiske plagg noko auge før ikkje har sett. Når han stiller ut på Haustmessa skal det verte stille i landet i omlag tre dagar. Kyrkjefolket vil då ropa til orgelpipene om å falla over dei, for aldri før har nokon prest vore kledd i slik ein sokneøydande styggedom. Etter to og tre åttandedels tider skal tegn syna seg på bloggane til saum-miljøa i landet: og dei skal begynna å ropa: «Miskunna deg Baal’fred, Gje oss tilbake våre gamle fargar. Me lovar å lære oss skilljaden på høgre og venstre og på tydinga av dei gjeve skjerfa de prestar tek på dykk.» Slik skal ætta di værte mange proste-bukar til trøystning, Harald!

  3. Men man skal jo tross alt også ta hensyn til eventuelle religiøse seere som har øye for slike detaljer som prestestola. Noe annet vitner bare om dårlig research og produksjon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s