Om Norsk luthersk misjonssamba

Av og til leser man ting i avisa som virkelig setter livet i perspektiv. Og av og til er det tilsynelatende små saker som skaper følelsen av slik eksistensiell avislesning.

Her om dagen leste jeg i Vårt Land at NLM og Kvitsund gymnas har havnet i klinsj med Nissedal menighet av Den norske kirke. Bakgrunnen for uenigheten er at menigheten har fått en kvinnelig prest, og slike kan ikke NLM-ere samarbeide med. Dermed har skolekoret signalisert at de ikke lenger vil delta med korsang på gudstjeneste i Nissedal kyrkje, slik de har gjort regelmessig de siste årene. Soknerådet har henvendt seg til NLM sentralt for om mulig å få støtte til å få samarbeidet igang igjen, men den muligheten avvises ganske kontant av informasjonsleder Ottosen. Det lengste han ser for seg at Kvitsund kan strekke seg er et spesialarrangement som legges til det lokale bedehuset, evt. at den kvinnelige presten holdes utenfor de aktuelle gudstjenestene. Dette svaret er vel neppe så diplomatisk som soknerådet håpet.

Grunnen til at denne artikkelen ble såpass sterk lesning for meg er at jeg vet at for ti år siden ville jeg forsvart NLMs tenkerekke fullt ut. I dag opplever jeg den bare som provoserende. Det er tankevekkende å bli minnet på hvor mye man kan forandre seg i løpet av et lite liv.

Vi mennesker har en omsikftende identitet. Livsfortellingen vår skrives hele tiden, og vi må stadig integrere nye erfaringer i det identitetsbyggende prosjektet vårt. Et slikt prosjekt fordrer en viss frihet som rammeverk, slik at vi skal slippe at byggingen kontinuerlig tynges av angst for å gjøre feil. Det er sannelig godt at den rammen vi opererer innenfor heter nåde.

8 svar til “Om Norsk luthersk misjonssamba”

  1. Er det her man skal si «Amen»? Jeg lurte på om Kvitsund-elevene ikke ville ta bussen hvis bussjåføren var kvinnelig… Interessant å lese det du skriver om livsfortellinger. Jeg har skrevet om min livsfortelling noen ganger, og det setter ting i perspektiv.

    Du er god til å formulere deg, Hauge!

  2. Kvinnelige prester er et stadig tilbakevendende samtaleemne på Fjellhaug den dag i dag, uten at det ser ut til å gjøre noen forskjell verken den ene eller den andre veien.

  3. En fin ide denne bloggen, Harald. Kanskje ikke din intensjon å forlenge samtalekrooken i stova ut på webben, men du har vel muligheten til å rydde i innlegg som ikke nødvendigvis alle soknebarna har interesse av å lese.

    Kjenner nok på mange av de samme følelsene du gjør i denne saken (og så får Witkenstein være W) Men, jeg var ikke klar over at dette var et prinsipp som NLM hadde utledet sentralt og som får konsekvens for skoler og bedehus over dem ganzem land. Har Ottosen/Hovedstyre slik autoritet over den enkelte skole? Er ikke skolekoret en egen forening som kan fatte sine egne statutter? Merkelig sak.

    For noen år siden hadde dette kanskje vært varden som kallte til våpen og strid, men nå gidder jeg rett og slett ikke.

    Lykke til med videre studier i samisk og med vider blogging. «I’ll be watching your future career with considering interest» B. W. Wooster (Når Jeeves sier opp jobben etter at Bertram får banjospilling som hobby)

  4. Jepp, god ide med blog Harald! Får berre håpe det ikkje vert eit organ for å spreie subversivt svineri som NLM-hets :), men heller ein stad for fine ting – solskinshistorier – ting om små, små hundar, harepusar, alvar, osv. Gler meg til å følge med vidare!

    Pål

  5. Gratulerer med blågg! Og ikke så verst (værst) med en kanal for unge frustrerte menn med et ambivalent forhold til NLM…

    I siste nr. av Nytt (NLM Stavanger krets) står følgende utdrag fra kretsstyrereferat: «Valg av døpere. Hovedstyret har gitt kretsstyrene fullmakt til å velge døpere. Kretsstyret har nå gjort vedtak om at forkynnere og misjonærer i NLM, misjonslagsformenn eller andre med tillit i forsamlingen eller i NLM, godkjennes som døpere i Stavanger krets av NLM. Eventuelt andre døpere utenfor NLM godkjennes av kretssekretæren i hvert enkelt tilfelle.»

    Er dette en erkjennelse av at en form for bispeembete er en dyd av nødvendighet? I og med at dåp i NLM-sammenheng ikke gir medlemsskap i NLM, men i et, for mange, perifert kirkesamfunn (DNK), bør vel en logisk konsekvens være at prest, for ikke å si biskop, i DNK bør godkjenne «døpere» i NLM?

  6. Hvorfor tror du at du, den gang, forsvarte NLM fullt ut? I dag er det vel de færreste som har for vane å «kjøpe en pakke» og gå for den fullt ut. Kanskje bra, det?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s