Jeg heter Harald Hauge og er 31 år. Jeg er gift og er pappa til ei jente på to år. Jeg er utdannet teolog og jobber som prest på Røros. Jeg trives godt med det, både med arbeidsoppgavene og med stedet.
Jeg er glad i å lese - det gjelder all slags litteratur. Av det jeg har lest så langt har jeg særlig satt pris på forfatterskapet til Umberto Eco og J.R.R. Tolkien. Jeg sier ikke nei takk til noen timer i selskap med en god fagbok heller. Ellers er tegneserier fortsatt det helt store, slik det var da jeg var barn - Carl Barks’ og Don Rosas serier fra Andebyuniverset, Calvin & Hobbes, Pondus, Tintin… jeg leser og koser meg med det meste. I ledige stunder spiller jeg golf (HC 25,1) eller piano - alene eller sammen med andre, alt etter som.
For øvrig bør jeg kanskje nevne at jeg er en såkalt TCK - “Thid Culture Kid” - med 14 av mine første 19 leveår i Japan, fortrinnsvis i Kobe (som fortsatt er det stedet i verden som føles mest som “hjemme”…). Jeg snakker japansk flytende og griner hver gang jeg ser en Studio Ghibli-film.
Eventuelle hyggelige hilsener fra lesere mottas gjerne i kommentarfeltet eller på e-post haraldjr ætt hotmail dått com
Hah- jeg fikk en veldig fin kommentar av deg på bloggen min, men tror du at du etterlot noen linke? Njet. Men nå fant jeg deg! Tada! Og hei på deg (c;
…heisann. Ja, jeg liker å være litt mystisk, hm hm.. Neida, det var ikke for å være vrang, altså, men jeg trodde at når jeg skrev kommentarer og var innlogget i WordPress-systemet så kom lenken på plass av seg selv. Det fungerer tydeligvis ikke sånn. I alle fall: Viktig post du skrev. Og velkommen hit.
Hm. Jeg trodde også det funket sånn, ja. Det pleier å funke sånn for meg, hvertfall.
Takk for positiv respons, det var ikke en kul post å skrive.
Likevel- jeg har fått såpass mye tilbakemelding (også fra folk som ikke tør kommentere offentlig) at det var verdt det.
Ellers- det skal bli artig å følge med på bloggen her!
Tror muligens jeg har rettet opp mangelen i profilen min nå. Greit å bli ansporet til å fikse denslags tekniske detaljer av og til også - takk for tipset.
Åh… du har bodd i Japan, heldige du!
Jeg har nylig fått vekket min interesse for og glede over Ghibli-filmer. Så langt har jeg sett flere og elsker dem!
Og jeg foretrekker dem på japansk, jeg liker lyden av det språket. Skrev forresten litt om det i denne posten. Jeg har i hvert fall plukket opp at jeg er “Okâsan”. 
Velkommen hit, lothiane!
Japansk er et av de mest poetiske språkene som finnes. Tror jeg. Ikke at jeg kan så mange språk, da, men japansk er i hvert fall ubeskrivelig vakkert. Det kan være kompakt og konsist eller utbroderende og ordrikt, alt etter hva du føler for. Og da har jeg ikke engang nevnt de mange ulike stilnivåene…
Selv lærte jeg språket i barnehage og snakker fortsatt litt “kodomoppoi”, altså barnlig.
Ghibli-filmene er fantastiske. Man trenger ikke ha Japan-bakgrunn for å se det. For meg kommer det riktignok en nostalgifaktor i tillegg, så jeg er nok en større fan enn de fleste.
Det stemmer nok at du er Okaasan, ja, etter det jeg kan lese ut av bloggen din. Jeg for min del er Otoosan. Og så Choonan, det betyr eldste sønn/førstefødte.
Takk for velkomst, Harald. Her er det hyggelig å være.
Jeg er eldste/førstefødte datter. Har det et ord også?
Jeg er språkinteressert og har innimellom tenkt at det ville vært spennende å lære japansk. Men jeg får en følelse av at det nesten er “umulig”. At det er et språk som er mye vanskeligere å lære enn andre. Eller er det bare fordi det skiller seg så veldig fra norsk, at det ikke er noen likhetstrekk?
Men jeg er’kke for gammel til å lære, vel?!
Hilsen Okaasan Lothiane
Flott å lese at du synes denne bloggen er et hyggelig sted. Det med eldste datter… oi, nå er jeg sannelig ikke helt sikker. Må sjekke det med noen som vet mer - min far, for eksempel.
Japansk er krevende, og ja, det er svært annerledes fra norsk, men det er aldri for sent å lære. Det har jeg mye empiri på!
Eldste datter blir vel Choojou, om jeg ikke er helt på rablende gale stier…
Det høres logisk ut, ja.
Choojou, uttales det “tsjo-jo”? sånn omtrent?
Jeg er forresten fan av et japansk band; Southern All Stars. Min store favoritt av alt de har laget er en sang som heter ‘Watashi no seikimatsu’. Den har jeg skrevet om i en post jeg kalte Pustepause på japansk.
Hvis noen skulle føle seg kallet til å oversette hadde jeg blitt veldig glad og takknemlig. Jeg skjønner ikke et ord, men det er likevel en av de vakreste sangene jeg kjenner.
I følge de beste kilder jeg har tilgang til - og de er gode! - heter eldste datter Choojo [evt. Choujo, alt etter hvilken transkripsjon man foretrekker]. Det uttales Tsjåå-jå, sånn omtrent.