Litt på etterskudd her, men here it goes: Torsdag 12.2. var det to hundre år siden Charles Darwins fødsel. Haralds strøtanker feirer dagen med en morsomhet som tikket inn på mobilen nylig:
Orangutangen satt i buret sitt i dyrehagen og leste to bøker: Bibelen og Darwins Origin of Species. Dyrepasseren som kom forbi lurte på hvorfor den leste nettopp disse to, og til alt overmål samtidig. Svaret lød: “Jeg ville finne ut om jeg er min vokters bror eller min brors vokter!”
PS: Jeg har skrevet om evolusjonsbiologi og tilhørende herligheter før. Her er et utvalg poster:
Wa ha ha. Omoshiroi:-)
Deshō?
Slutt nå med denne orangutangsken.
Kor gamle -etter evolusjonistisk tidsrekning – er dei eldste/dei mest kjende hole-måleria og helleristingane? Mine kunnskapar her er underutvikla (!)…
Bjørn Are: Ano ne, anata ni imi wakaranai koto ga atte mo, monkii-bisunesu da to yuu wake nai deshō?
Arnfinn: Sånne opplysninger kan jo fort endre seg med nye funn, men Wiki opererer med 32.000 år.
Helt nylig, med andre ord.
Takk! Vel; “helt nylig”, er vel diskutabelt. Jo; “nylig” i høve til det evolusjonistane (og dei har sikkert rett) reknar for menneskets opphav. Men: Kor lang er humanitetens “historie”; med overleveringar på ulike måtar?
Mitt poeng er at hole-måleria, slik eg ser det, er fullkomen kunst; ja, er supre! Det betyr at vi altså for 32.000 pr sidan hadde menneske som artistisk og intellektuelt var heilt på høgde med oss. Kvifor blei då “historia” oppfunnen så seint? Kva dreiv desse folka med i tusenåra? Kvifor så på høgde som kunstnarar og berre ugh ugh, jakt, fiske og konerov elles?
Det lurer eg på…
Gode spørsmål, Arnfinn! Jeg lurer også.
Det er godt å ha noe å lure på. Og en kopp god kaffe.
Men du som er verkeleg lur; du kan seie litt om ka du trur om dette; om mennesket som historisk fenomen, sett frå “hola”… I’m serious!
Skriv når du er ferdig med kaffien…
Monkii bishunisu djanai mon, orangutangu damon. Demo orangutangu mo monkii dakke.
Men greit nok, vi kan ikke stenge de japanskfattige ute fra fellesdialogen.
Arnfinn: Utfordringen er registrert. Men jeg trenger nok mer enn én kaffe.
Ingar: What? Skal vi bli åpne og inkluderende, sier du? Ellers så er jeg faktisk usikker på det du spør om. Hva tror du selv?
Hvis du tenker i forhold til monkii bishunissu er nå saken ganske grei, orangutangu må kunne klassifiseres som monkii bishunissu. Vi kan ikke stenge orangutangen ute fra dens biologiske fellesskap heller når vi først har plassert den der.
Kva sa han samuraien (bror din?)?
@rnfinn
Krasjkurs i japansk orugangutangsnakk for spesielt interesserte:
Wa ha ha. Omoshiroi: Wa ha ha. Morsomt.
Deshō?: Ikke sant?
Ano ne, anata ni imi wakaranai koto ga atte mo, monkii-bisunesu da to yuu wake nai deshō?: Hør her, selv om det er moe du ikke forstår så er det da ingen grunn til å kalle det “monkey business”?
Monkii bishunisu djanai mon, orangutangu damon. Demo orangutangu mo monkii dakke: Det er ikke “monkey business”, det er orangutang. Eller er også orangutangen en “monkey”?
- sånn omtrent, i hvert fall.
Spørsmålet er altså om orangutanten er en “monkey”? Strengt tatt er den vel en “great ape”, for å holde oss til engelsken. Eller menneskeape på norsk – sammen med sjimpansene, gorillaene og oss mennesker.
“Bishunisu” høyres endå verre ut på japansk. Og er det sikkert også…
“Wa ha ha” er rimeleg universelt…
Men: Kva med hole-måleria og historia??!! Du har fått med utfordringa, desho?
Arnfinn: Hai! Den er registrert. Men jeg må gjemme den i mitt hjerte og grunne på den en stund til.
Har du noen ansatser til et slags svar, så vil jeg gjerne lese!.