Jeg fikk noen ganske klare bibelske assosiasjoner når jeg leste om denne saken og er i grunnen litt skuffet over at ikke journalisten fant det betimelig å sitere fra, eller i det minste alludere til, Johannes 8.
Særlig når journalisten bærer navnet Steinsvik.
Såkalt bibeltroskap gir seg noen pussige og triste utslag. Vi får anta at mannen regner seg som relativt syndfri, i og med at han – meg bekjent – ble den første til bokstavelig talt å kaste stein i hele prosessen som har ledet fram til den nye ekteskapsloven.
Det er nesten så jeg tenker at det måtte komme. Før eller senere. For når man så til de grader opplever seg forpliktet på visse deler av moseloven, skal det godt gjøres å holde seg helt unna paragrafene som foreskriver steining av synderne.
Joh 8 formidler at bare den syndfrie kan kaste den første sten. Nettopp derfor kan Rodd og Todd gjøre dette mot Homer.
Kanskje må man tåle såpass? Mannen følte seg sikkert maktesløs, – det er jo for sent for nå.
La oss håpe han følte seg bedre etterpå.
Nei, Livetleker. Den slags relativisering er jeg ikke med på. Det er ikke greit å krenke mennesker som søker det hellige i tilbedelse, selv ikke for å få ut frustrasjon og å føle seg bedre.
Ja, jeg er overbevist om at brødrene og søstrene i Hamar tålte det. Men det betyr aldeles ikke at det er greit.
Siden det er “Den som er uten synd kan kaste den første stein”-teksten fra Johannes 8 som er dagens evangelietekst (5. søndag etter pinse) kan det kanskje være på sin plass å henlede oppmerksomheten på denne gladsaken fra kristennorge.
På Røros feiret vi Skaperverkets dag med Grønn messe på Fjellkjerka på Enarvola i dag, og i den anledning hadde vi valgt en helt annen prekentekst. Jeg prekte over Romerne 11:33-36. Jeg kommer tilbake med flere “effekter” fra den gudstjenesten i morra.
Nå skal jeg pleie de såre føttene (dagens pilegrimsvandring til Enarvola ble visst litt i overkant for en ikke altfor godt trent pastor… ) og la øynene følge EM-fotballen over skjermen i kjellerstua.