Om likt og ulikt
mai 6, 2008 av Harald
Her går det i konfirmasjoner og denslags om dagen, og det er fortsatt litt mindre tid (og overskudd) til blogging enn man kanskje skulle ønske. Jeg har likevel ikke like mye å stri med som enkelte venner og kollegaer av meg har.
Takk til alle dere som har lagt igjen gratulasjonshilsener i anledning ettårsdagen. Det er inspirerende å lese.
Dere har litt å slite med ser jeg …
Huff ja. Det har vi visst - uavhengig av homofilisyn. Vi sliter med hverandre. Sånn er det med kirken: Skjebnefellesskapet blant de døpte stikker dypere enn meningsenighet, i hvert fall i teorien.
Jostein klarer nok dette fint, men jeg misunner ham ikke å bli filleristet av stedets sokneprest emeritus på den måten. En må jo anta at Neerland, som sikkert har tjent menigheten på en god måte i mange år, nyter fortjent respekt i lokalsamfunnet, og det er ikke så lenge siden Jostein tiltrådte stillingen på stedet.
Jeg merket meg ellers noen underfundige formuleringer i NRKs rapport fra felten:
Kommentar: Skal tro hvordan et inaktivt lesbisk samliv arter seg?
Kommentar: Ville han foretrukket at hun hadde en lesbisk kjæreste i det skjulte? Ville det vært mer moralsk høyverdig, eventuelt mer bibelsk?
Kommentar: Må de oppfordre konfirmantene til å ikke gå til kirke? Det høres i grunnen ut som om utgangspunktet er fantastisk bra. Jeg mener, jeg tror ikke det er mange steder at presten opplever at konfirmantene kommer til kirke uten å være pålagt oppmøte.
Jeg vet at jeg er partisk nå, men likevel: Heia Jostein.
Anbefalt lesning: jonasgardell.se og siste innlegg i hans “Dagbok”.
Lurer forresten på om jeg “rekker” å få viet et homofilt par før jeg takker for meg som prest i Dnk… Biskopen vår vil ikke ha noe av det. Men BE for dem får vi - bare vi melder fra til prosten først. Hehe!!
Høres ut som om dere er i samme situasjon som oss, Ellen.
Vi i Nidaros får be for hvem som helst - heldigvis! - men vi anmodes samtidig å passe på at evt. forbønnshandlinger for homofile par ikke blir for lik den foreliggende forbønnsordningen for “borgerlig inngåtte ekteskap”; handlingen skal framstå som en foreløpig ordning. Det er greit for meg, det speiler jo virkeligheten, gjør det ikke?
Biskopen vår har samtidig vært helt tydelig på at han mener det bør arbeides fram nye vedtatte liturgier for likekjønnede partnerskaps-/ekteskapsinngåelser. Skal tro om veien fram dit blir mye lenger med ny ekteskapslov? Jeg er snart 31 og vet ikke om jeg kommer til å rekke noe som helst…
Det var ikke snilt, men jeg MÅTTE bare gjøre en liten sak på denne …
Arnfinn: Bare hyggelig å kunne være til inspirasjon.
Hei, Ellen
Skal du slutte?
Ivar
Ivar: Jeg skal ut i adopsjonspermisjon en eller gang i juni/juli (venter utålmodig på reisebeskjed!!), og etter det skal jeg ha studiepermisjon, og etter det får vi se. 4 barn er en jobb i seg selv.
Hei igjen, Ellen
I så fall: Skal du rekke å vie et homofilt par før du går i permisjon, begynner det å haste litt.
Ivar
Det er nettopp det, Ivar! Men jeg mister jo ikke vigselsretten selv om jeg ikke er i prestejobb. Ordinasjonen sitter visstnok som klistra i alle fall, den! Hehe!
Ja, sånn er det i DNK. Heldigvis. Der jeg kommer fra, sitter ordinasjonen løsere enn oppriktige kjærlighetserklæringer på Smuget klokka tre natt til lørdag.
En enkel forbønnshandling for homofile er nok til at det blir alvorlige drøftinger. Svært alvorlige.
Ja, det gjelder å prioritere her i verden. Noen trives som kjent best i de trange smug…