Om stat og kirke
april 10, 2008 av Harald
Mediene melder i dag at samtlige partier på Stortinget - minus Sp - har klart det tilsynelatende umulige: De har blitt enige om en nyordning av forholdet mellom stat og kirke. Tenk det! Det hadde jeg ikke trodd skulle skje i min levetid. Håpt? Jada. Men trodd?
Hvis jeg har forstått dette riktig dreier det seg om en løsning som ligger nær det forslaget som flertallet i Gjønnes-utvalget samlet seg om. Altså en slags “nasjonalkirke-modell” med egen kirkelov med egen referanse i Grunnloven, men uten detaljstyring av kirkens indre anliggender (herunder bispeutnevnelser) i selve grunnlovsparagrafene.
Dette er litt overveldende, kjenner jeg. Jeg hadde faktisk ikke trodd at Arbeiderpartiet og erkebiskop Trond ville gå med på en slik løsning.
Men, hvilket skulle bevises: Miraklenes tid er så visst ikke forbi.
Så avgjort ikke, verken på det ene eller det andre området.
Neste spørsmål er om kirken får frihet til å utnevne sine erkebiskoper.
Helt ærlig er dette en løsning jeg ser på med godt mot. Det er greit nok at dette er et ledd i statens mål om å distansere seg fra det som måtte kunne kalles statsreligion. Men da dette er noe som skjer i utgangspunktet, så er indre selvstyre ikke et dumt utfallet av vedtaket igår.
Bjørn Are: Jeg likte VLs aprilspøk i år svært godt - ikke minst fordi det var så tydelig dobbel bunn i den.
Spørsmålet er så hvor mange av sine som erkebiskopen rekker å plassere til 2012
Sjølv om eg prinsipielt er mot banda mellom stat og kyrkje, tenkjer eg at den politiske avtalen skisserer ei løysing som me kan leva med i kyrkja. Er usikker på kva forbeholdet om demokratisering eigentleg betyr. Kva tid er kyrkja demokratisk nok? Eg trur vel ikkje at noko anna parti enn SP evt vil gå tilbake på avtalen viss dei ikkje er nøgde!
Mye å gjøre på Røros for tiden?
Det stemmer, Arnfinn. Det er ikke alt som egner seg som bloggstoff, men jeg kan vel si det sånn at noen ganger oppstår det situasjoner som gjør at presten må slippe alt annet han har i hendene, og jeg står midt oppi en sånn situasjon nå.
Eg meiner at kravet om demokratisering er litt rart. Kva som blir meint med det? Er det slik at dersom folk ikkje har lyst til å gå til val, så skal kyrkja inn igjen under statens venger.
Skal vi gjere dette i stortingsval også? Dersom det er for lite oppmøte, så kan den sittande regjeringa innta ein diktaturstilling?