Om esler og traktorer

Evangelieteksten for Palmesøndag, andre rekke:

Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte:

Hosianna!
Velsignet være han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!

Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:

Frykt ikke, Sions datter!
Se, din konge kommer,
ridende på en eselfole.

Dette skjønte ikke disiplene den gang. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.

Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»

Det var noen grekere blant dem som var kommet for å feire høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.»

(Johannes 12:12–24)

I

Kongen skulle komme på besøk. Det var annonsert at han skulle ankomme byen i en bilkortesje. Alle stedets innbyggerne hadde stilt seg opp for å hilse kongen. Så kom kortesjen kjørende. Først kom eskorten: Politimotorsykler med blålys og bevæpnede vakter. Så kom kongens følge i den ene flotte, svarte bilen etter den andre. Og så, alle bakerst, kom kongen selv… kjørende… på en traktor.

II

Jesus kommer til Jerusalem. Han skal feire påske. Og stemningen rundt ham er ladet med forventning.

Mange i kretsen rundt Jesus håper nok at han skal lede an i et opprør mot romerne. Okkupantenes militære nærvær er tydelig i Jerusalem, særlig nå under den jødiske påskehøytiden når byen fylles med pilegrimer. Påskefesten - festen til minne om utfrielsen fra Egypt. Påsken er en frihetsfest, en selvstendighetsfest. Det kjennes paradoksalt å feire frihetsfesten i et okkupert Jerusalem. Romerne er vant til å slå ned små og store opprør.

Grupper av folket venter på en Gudesendt Messias som skal lede an i frihetskampen. Noen håper at Jesus er denne frelseren.

III

En traktor kan være svært nyttig til sitt bruk, men den er ikke det vi vanligvis forbinder med kongelig transport. Ikke esler heller.

En hest? Absolutt. Men et esel? Eselet er et arbeidsdyr. Det er et greit transportmiddel for en bonde på vei til markedet. Men en konge, eller en militær frelserskikkelse?

Jesus sender et signal her. Palmesøndag er innledningen til den viktigste uka i Jesu liv. Det er på det punktet i fortellingen at han presenterer seg for folkemengden. Og det gjør han altså ved å sette seg på et esel.

Allerede her punkterer han de forventningene folk måtte ha om makt og ære og rå styrke. I stedet stiller han opp et annet sett med verdier. Og gjennom uka beveger han seg, sakte men sikkert og målbevisst i en helt bestemt retning. Veien går mot en helt annen type seier, gjennom overgivelse, lidelse og død.

IV

Timen er kommet da menneskesønnen skal bli forherlighet. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Slik presenterer Jesus sin egen oppgave. Allerede her burde de rundt ham ha skjønt det. At forventningene deres burde justeres. Men de skjønte ikke.

Så kan vi kanskje vende spørsmålet mot oss selv. Hva slags forventninger har vi til Jesus? Stemmer disse forventningene med det han faktisk gjorde? De signalene han sendte? Hva han oppnådde?

Forherligelse kaller evangelisten Johannes det som skjer med Jesus i påsken. Det som virker alt annet enn herlig. Det som er grusomt, vondt og vanskelig. Den uka da Jesus seirer ved å tape. Den uka da livet går gjennom smertens og dødens porter.

Johannes gir oss nøkkelen til å forstå Palmesøndag riktig. Jesus forteller oss allerede nå hvorfor han kommer inn i byen, inn i folkelivet. Han gjør det for å forandre ting, men på et mye dypere plan enn det militære eller politiske. Jesus vil forandre hele livet – og døden.

V

Å, la din Ånd nå med oss være,
du som de små til deg innbød!
La disse barn, vår frelser kjære,
nå døpes til din seiersdød!

Norsk Salmebok, nr. 613, v.1 (James Allen/N.F.S. Grundtvig)

Slik synger vi ved døpefonten, det stedet der våre liv blir knyttet sammen med Jesu liv. Og våre liv er fortsatt knyttet sammen med Jesu liv. For i dag rir Jesus inn i Jerusalem, gjennom byens porter og videre gjennom 2000 år og inn i vår virkelighet.

Dette er dagen for å spørre: Hvilke forventninger har vi til Jesus? Han rir på et esel, et arbeidsdyr. Han tilbyr ikke så mye glam eller suksess eller fremgang. Men han tilbyr en livsnær vei gjennom livet slik det faktisk er, med smerter og tårer, en vei forbi alt det vonde, en vei forbi korset, forbi graven, forbi døden. Han er den levende, han er hvetekornet som falt i jorden og døde og som bar rik frukt.

Hans frukt er tro, og håp, og kjærlighet.
Kjærlighet i selvoppofrelse,
håp om redning fra døden,
tro på noe som varer evig.

VI

Vi priser Den evige og sier: Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.