Om Trond Giskes statskirkereformforslag
februar 23, 2008 av Harald
Mange mener mye om statskirken. Selv er jeg statskirkemotstander når jeg tenker prinsipielt, men noe mer åpen for mellomløsninger når jeg tenker pragmatisk.
Likevel: Det finnes mellomløsningsmodeller jeg absolutt ikke kan tenke meg å gå for. Blant disse er det reformforslaget Trond Giske (eller erkebiskop Trond som han også kalles i kirkelige sammenhenger) pusler med og som Aftenposten omtaler i dag.
Essensen i forslaget er at Giske ønsker å lempe på kravene til statskirketilhørighet for medlemmer av regjeringen. I dag må minst halvparten av regjeringsmedlemmene være medlemmer i Den norske kirke, noe som av mange (inkludert undertegnede) anses for å være en av de mest problematiske sidene ved statskirkeordningen. Giske mener at det må holde at det kun stilles krav om kirkemedlemsskap til kirkeministeren. Resten av regjeringen kan gjøre som de vil (noe kongen fortsatt ikke skal kunne, dersom jeg forstår dette rett). Men makten til å utnevne biskoper (og proster, formoder jeg) skal fortsatt ligge hos regjeringen.
Dette henger rett og slett ikke på greip. Poenget er at tanken om at halvparten av regjeringen må være statskirkemedlemmer henger nøye sammen med regjeringens rett til å utnevne biskoper. De to tingene kan ikke sees isolert fra hverandre. Sammenhengen er som følger:
- Regjeringen er det øverste kirkestyret vi har her i landet. (Formelt er det kongen som innehar denne funksjonen, men som leder for statens religionsvesen opererer kongen alltid sammen med sitt råd, altså regjeringen.)
- Regjeringen utøver sin makt som kirkestyre først og fremst gjennom bispeutnevnelser. (Ellers er svært mye myndighet, blant annet myndigheten til å fastsette liturgier, delegert til Kirkemøtet.)
- Siden biskopene er embedsmenn må de i følge Grunnloven utnevnes av nettopp regjeringen.
- For at regjeringen skal være beslutningsdyktig må minst halvparten av dens medlemmer være til stede.
- Det er bare kirkemedlemmer som kan være en del av kirkestyret. (Noe annet faller på sin egen urimelighet - et ikke-kirkemedlem som en del av det øverste styringsorganet i kirken? Give me a break!)
- Konklusjon: Minst halvparten av regjeringsmedlemmene må være medlemmer av kirken for at kirkelig statsråd skal være beslutningsdyktig og dermed kunne utnevne biskoper.
Med andre ord: Dersom man først skal fire på kravene til kirkemedlemsskap for regjeringsmedlemmene, da må man samtidig reformere ordningen med bispeutnevnelser. Dette kan gjøres på i hvert fall tre ulike måter: Regjeringen kan gi fra seg retten til å utnevne biskoper. Alternativt kan man reduserer biskopenes myndighet og ta fra dem embetsmann-tittelen - det er i praksis det samme som å umyndiggjøre kirken mer enn den er i dag. Eventuelt kan man åpne for en situasjon der ikke-kirkemedlemmer formelt gis innpass i det øverste kirkestyret - noe som vanskelig kan oppfattes som noe annet enn brudd på religionsfriheten og menneskerettighetene. Det er imidlertid ikke et alternativ å gjøre slik Giske foreslår: Å la én enkelt statsråd sitte igjen som kirkelig statsråd in persona. Et slikt kirkelig statsråd er ikke beslutningsdyktig.
Giskes reformforslag vil nemlig, i ytterste konsekvens, kunne føre til en situasjon hvor kirkeministeren som eneste kirkemedlem blir sittende som enslig erkebiskop med rett til, i kraft av sitt opplyste enevelde (eller sin Gudgitte nådegave), å skalte og valte med kirken, Den norske etter eget forgodtbefinnende.
Og dette forslaget kommer til alt overmål fra den samme mannen som stadig, i alle mulige kirkelige fora, snakker om at det kirkelige demokrati må styrkes, at kirkelig statsråd per i dag må forstås som en del av det kirkelige demokrati all den tid kirkens medlemmer er med på å velge regjeringen(!) og at målet med den pågående stat/kirke-prosessen er å styrke, ikke svekke, kirkens selvstyre.
Jeg savner noe her: Logikk.
Jeg vet ikke helt om analogien holder, men ville du også synes det var feil at en hypotetisk regjering bestående av folk fra Sør-Norge foretar viktige beslutninger for Nord-Norge? Det jeg vil fram til er at det er meg bekjent kun statskirke-tilhørighet som har blitt brukt som grunnlovsfestet diskrimineringsmekanisme i regjeringen(antageligvis bortsett fra jøder og jesuitter m.m.), samtidig som alle regjeringer har foretatt viktige valg for folk på veldig mange områder uten at det berører dem selv personlig. Kjell Opseth var for eksempel veldig flink til å sette opp tunneler i sitt eget fylke på bekostning av andre oppgaver. Nå vil du selvsagt si at tro er viktigere enn tunneler, og du har sikkert rett. Men jeg stiller mer spørsmålet ved om at en regjering bestående av et fåtall mennesker absolutt må kunne representere dem de foretar beslutninger for. Man må nesten forutsette at de gjør en samvittighetsfull jobb. Denne diskrimineringen har vel forresten blitt omgått ved at diverse AP-statsråder har meldt seg inn i statskirken mener jeg å huske, så opptil flere biskoper kan ha vært utnevnt av ateister for alt jeg vet. (Enhver statskirkeateist kan ellers gå og stemme ved disse kirkevalgene. Men om de er for late til å melde seg ut kan du være sikker på at de er for late til å stemme.)
Selvsagt går det på religionsfriheten løs, men det har statskirken alltid gjort. Når Staten sponser gildet er det ikke urimelig at Staten bestemmer. De kan jo uansett ikke utnevne hvemsomhelst. Kirken er hierarkisk og derfor holder det ikke at han eller hun spiser middag med et medlem i regjeringen og hennes juridiske syklubb.
Jeg er ikke direkte uenig med deg, og andre løsninger er sikkert bedre, men synes nok at etter 200 år med diskriminering av ateister i regjering er det på tide at ateister får utnevne noen OK biskoper. Knegg.
Løsningen er enkel: Regjeringen gir fra seg retten til å oppnevne biskoper. Og derved er vi svært langt på vei til at Statskirken opphører. Og det er en god ting for alle parter, ikke minst for kirken.
Strappado: Hehe. Jeg er ikke misfornøyd med de bispeutnevnelsene som har vært gjort til nå, enten av ateister eller ikke-ateister. Mine innvendinger er mer prinsipielle. Jeg synes rett og slett det får være måte på umyndiggjøring av kirka. At én enkelt politiker skal kunne overprøve hele den kirkelige avstemningen og det tross alt ganske godt utbygde kirkelige demokratiet? Jeg mangler ord…
Arnfinn: Jeg er enig. For meg er det faktisk kravet om kirketilhørighet for regjerningsmedlemmer som er det aller mest slående problemet med statskirkeordningen, sånn i et menneskerettighetsperspektiv. Samtidig er dette på mange måter statskirkesystemets siste skanse. Faller dette kravet må også statskirkeordningen falle.
Dersom man ikke ønsker å avvikle statskirkeordningen riktig ennå, da får man heller opprettholde kirkekravet til regjerningen litt til. Man løser ikke ett religionsfrihetsproblem med å innføre et nytt og på mange måter verre problem.
Men tror du virkelig Ap ønsker å gi fra seg retten til å oppnevne biskoper? Jeg synes jeg hører dem: “Kirken trenger oss! Uten oss hadde vi aldri hatt noen Gunnar Stålsett som biskop! Eller Rosemarie Köhn! Eller homofile prester! Da hadde mørkemennene styrt med jernhånd!”
Nå var det en Krf-ledet regjering som utnevnte Stålsett, men likevel…
Løsningen er jo egentlig ganske grei: løsriv kirken helt og fullt fra staten.
Problemet er vel Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som ønsker å ha mulighet til å hindre kirken i å utnevne hardlinere. Man ønsker seg en feelgood-kirke hvor det er helt greit å bare komme innom fire ganger i livet (dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse) uten å få noen form for kritikk av ens adferd. Å få løfter om himmelen uten å betale for billetten, på en måte
Problemet (i den grad man ser det som er problem) er nok at det pr. i dag ikke finnes noen modell som kan samle det nødvendige 2/3 flertall i Stortinget, selv om de aller fleste partiene har programfestet å arbeide for et skille på sikt. Og ja, det er først og fremst Ap som blokkerer.
Det skal forresten bli spennende å se om Giske utnevner Halvor Nordhaug som Møre-biskop. Nordhaug er relativt konservativ, så der har Giske en sjanse til å vise at alle festtalene om bredde i kirkelandskapet er mer enn fine ord.
Det er inkonsekvenser i dette som neppe er til å leve med. I det hele tatt er tanken om en “statskirke” i ferd med å bli en anakronisme. En fri folkekirke er annerledes.
Men dette er jo problemstillinger som er kompliserte, og har svært mange fasetter.
“Men tror du virkelig Ap ønsker å gi fra seg retten til å oppnevne biskoper? Jeg synes jeg hører dem: “Kirken trenger oss! Uten oss hadde vi aldri hatt noen Gunnar Stålsett som biskop! Eller Rosemarie Köhn! Eller homofile prester! Da hadde mørkemennene styrt med jernhånd!””
Jeg kom til å tenke på at det beste argumentet mot regjeringsutnevnelse er at den forrige biskopen Regjeringen utnevnte var biskop Kvarme, og så vidt jeg husker gikk dette på tvers av hva kirken selv hadde gått inn for og de endte opp med en mer konservativ biskop enn ellers. (Han ble uansett demonisert litt mye synes nå jeg)
At regjeringen utnevner biskoper er altså et tveegget sverd da selv ikke AP kan sitte i regjering hele tiden. Gad vite hvilken biskop FrP kunne tenke seg om de kommer i regjering?
Når halvparten av dagens biskoper går inn for homofile prester, så tror jeg det er begrenset hvor mange mørkemenn man har å frykte ved selvstyre.
Jeg har løsningen, biskopene bør velges direkte ved urnevalg i kirkene, gjerne i forbindelse med gudstjenestene. Det er altfor tungvint “demokrati” når de to folkestyrte kjedene blir 1) menighetsrådsvalg -> bisperådsvalg -> kirkemøtet (eller noe sånt?) og 2) nominasjonsmøte i et politisk parti -> stortingsvalg -> regjeringsforhandlinger -> regjeringsplattform. Folkestyret har jo falt bort på veien, og har blitt erstattet av sentralkirkelige lekfolk (f.eks. T.B. Bore) og yrkespolitikere (f.eks. T. Giske). Nei, her må vi ha direktevalg på biskoper. Se min bloggpost om emnet…
Norge har både en statskirke og en statskanal, NRK. Trond Giske er “NRKs generalforsamling” helt alene, nå vil han vel bli det samme for kirken?
Strappado: Bispeutnevnelsene er vel omtrent som privatskolelover og de amerikanske utnevnelsene av høyesterettsdommere. Det gjelder å holde ut lengst mulig i regjering slik at du kan hastebehandle flest mulig saker på slutten av din regjeringstid (jf. Lilletun og Bush jr)…
Strappado,
“Jeg vet ikke helt om analogien holder, men ville du også synes det var feil at en hypotetisk regjering bestående av folk fra Sør-Norge foretar viktige beslutninger for Nord-Norge?”
Ja, og så kunne partiet Rødt bestemme partiprogrammet og stå for alle nominasjonar og utvelgingar for Høgre.