Om fastetid
februar 6, 2008 av Harald
Er dette den faste jeg vil ha:
en dag da mennesket plager seg selv,
henger med hodet som sivet,
kler seg i botsdrakt og ligger i aske?
Kaller du dette for faste,
er det en dag etter Herrens vilje?Nei, slik er fasten som jeg vil ha:
at du løslater dem som med urett er lenket,
sprenger båndene i åket
og setter de undertrykte fri,
ja, bryter hvert åk i stykker,
at du deler ditt brød med dem som sulter,
og lar hjemløse stakkarer komme i hus,
at du sørger for klær når du ser en naken,
og ikke svikter dine egne.Da skal ditt lys bryte fram
som når dagen gryr,
dine sår skal snart leges og gro.
Din rettferd skal gå foran deg
og Herrens herlighet følge etter deg.
Da skal Herren svare når du kaller på ham,
når du roper om hjelp, skal han si: «Her er jeg!»Når du tar bort hvert tyngende åk,
når du holder opp med å peke fingrer
og tale ondskapsfullt om andre,
når du deler ditt brød med den som sulter,
og metter den som lider nød,
da skal lyset renne for deg i mørket,
og natten skal bli som høylys dag.(Fra Jesaja 5
Det er askeonsdag. Fastetiden er igang.
Fastetiden skal, hvis jeg har skjønt det rett, være en tid for ettertanke, for refleksjon over Jesu liv og lidelse, død og oppstandelse, for fokus på lidende mennesker verden over og hva man kan gjøre for å avhjelpe eller endre deres livssituasjon.
Noen mener at det å ikke spise/spise mindre eller annerledes/velge bort ting kan være en bra hjelp til å fokusere på disse tingene. Jeg for min del har ikke helt funnet ut hvordan min egen fastetid skal tilrettelegges, sånn praktisk sett. Litt hjelp er det å hente her, men likevel…
Dersom det er noen andre fastende der ute som har gode tips til hvordan man skaper en meningsfull fastetid for seg selv og ens nærmeste, ja, da er jeg mer enn mottakelig for innspill.
KN har en slags kalender (a la adventskalender) med en fortelling til hver dag. Jeg tror den er knyttet opp mot fasteaksjonen. Passer for familier med barn.
Personlig har jeg aldri fått til det her med faste i matveien. Men jobben tvinger meg jo til å leve med i kirkeåret enten jeg vil eller ei. Det er da noe!
Her i huset faster vi ikke, men jeg synes det er en god ide. Om ikke annet så setter det fokus på den overfloden vi lever i, mens andre mangler det meste. Da våre unger var små, for femten år siden eller sånn, kjente vi en kristen familie som fastet hele fastetiden. Hos dem spiste de alle sine måltider, men i all enkelhet. Det var billige, enkle middager, bare det mest nødvendige av pålegg og så frukt og grønt. Det de ikke rørte i det hele tatt var saft, brus, vin, godterier, kaker, lekker mat av typen biff på lørdag - alt det som for hundre år siden ville vært luksus uansett. Pengene de sparte ga de til fasteaksjonen.
Det ga dem noe med på veien, og det forstår jeg. Og så var det visst utrolig deilig da det hele var over og de igjen kunne kjøpe en pose sjokolade og helle opp et glass vin.
Hm, - kanskje jeg skulle…. Eller kanskje ikke?
Rett perspektiv på fasten.
Kanskje denne kan være til inspirasjon?
http://www.vl.no/meninger/kommentar/article3232271.ece
Denne viste seg også å være fin:
http://www.iko.no/sider/produkt.asp?id=309&vare=
Livet leker: Joa…men jeg er ganske skeptisk til å innføre sånne private asketiske tradisjoner som gjør at ungene mine skiller seg så inmari ut fra naboens. (Det gjør de muligens likevel…
Det er sunt å skille seg ut av og til, i hvert fall på sånne områder. Rare, idealistiske foreldre er en gave til ungene våre. Og så blir de så flotte folk av det.
Jeg har også forstått litt mer av fasten av å lese det pater Arnfinn skriver om fasten her:
http://arnfinnharam.wordpress.com/2008/02/07/carpe-diem-10/
Livet leker: Jo det har du nok rett i.
Men når det gjelder faste ville jeg i tilfelle sagt at det skulle gjelde meg, og min mann hvis han ville. Ungene ville jeg holdt utenfor. De får uansett bare godteri på lørdag og brus til bursdag. Og da skiller de seg i grunnen nok ut på det området, synes jeg.
Tips: http://www.emmausnett.no/fasteblogg/