Jeg skal reise bort noen dager. De kommende tre døgn skal jeg tilbringe på retreat på Lia gård. Jeg tror ikke det blir rare nettilgangen på Lia – dessuten er noe av tanken bak et slikt retreat at man skal kobles fra og koble av. Så jeg kommer neppe til å blogge noe særlig før fredag. Tidligst.
Á propos det med blogging: Her er en liten liste over poster jeg håper å få tid og krefter og inspirasjon til å skrive i løpet av… la oss si det neste halve året:
- En post med noen grunnlagsetiske refleksjoner relatert til problemstillingen teisme/ateisme, blant annet som en respons på noen av Nicolas sine skriverier borte på Ars Ethica,
- En (eller flere) post(er) om diverse problemstillinger i skjæringspunktet mellom (provosert) abort, Bibelen og livet, også det inspirert av tankerekker lagt fram i diverse Ars Ethica- og (dessuten) Morbus Norvegicus-poster,
- En anmeldelse av Bjørn Are Davidsens bok Svar skyldig? (Her kommer kortversjonen: God bok!),
- En anmeldelse av pave Benedikt XVIs Jesus-bok (som jeg håper å få bladd litt i på Lia),
- Et lite mylder av poster om emner som Tomasevangeliet, “Urevangeliet” Q og det såkalte Q-samfunnet, Judasevangeliet, de for tiden riktig så pop’e gnostiske skrifter sånn generelt samt noen ord om jakten på den historiske Jesus,
- Et minst like rikt mylder av (forhåpentligvis korte!) poster med dissing av noen av de mer vulgære og tåpelige argumentene som serveres i Richard Dawkins’ bok The God Delusion som jeg riktignok har skrevet om før men som jeg først i det siste virkelig har begynt å irritere meg over (etter en andre gangs lett gjennomlesning),
- Et par-tre poster med presentasjon av gode filosofiske argumenter for Guds eksistens (den er ambisiøs!),
- En serie poster med gode, konsise innledninger knyttet til Kristuskransen-universet (på tide å ta tak i det nå…),
- En liste med gode blogger jeg stadig sveiper innom og gjerne anbefaler.
Blant annet.
Ettersom dette skal komme i tillegg til gudstjenestefeiring, sorgarbeid, forberedelse og gjennomføring av diverse vielser, konfirmantundervisning og -oppfølging samt opptil flere konfirmasjonsgudstjenester, markering av fastetiden, en forhåpentligvis skikkelig påskefeiring, menighetsrådsarbeid, henting og bringing i barnehage, lek og moro med en tidvis rimelig intens toåring (herlig!), matlaging og annen administrering av Hus & Hjem A/S, skiturer og annen fysisk aktivitet for å pleie en kranglete rygg, lesning av diverse skjønn- og faglitteratur, noen studier av sørsamisk språk og kultur, og… ja, søvn, så er det nok slik at det eneste som er rimelig sikkert er at et halvt år ikke på langt nær vil være nok til å komme gjennom det oppsatte bloggprogrammet. Dere lesere får vise overbærenhet med meg.
Eventuelle ønskeemner kan lanseres i kommentarfeltet på siden “om bloggen”. Takk.
Jeg gleder meg, skal følge nøye med her
Og jeg følger med borte hos deg, selv om jeg ikke kommenterer så mye som tidligere.
(…..eh….du glemmer vel ikke kona….??….)
Jeg har forresten en lignende liste om hva jeg vil skrive om, men klok av skade skal jeg ikke offentliggjøre den. Ikke på min egen blogg i alle fall. Blogging bør gå minste motstands vei, slik at man skriver om det man har lyst til å skrive om der og da. Hvis ikke går man på en liten smell, slik jeg selv gjorde i høst. Uansett har jeg selv utrolig lyst til å blogge om placebo (skal på foredrag om det på fredag:)), det materialistiskvitenskapelige grunnlaget for bevissthet og fri vilje (sliter bare med å forstå stoffet helt), en “ny” abortetikk jeg fant (formulerte problemet i høst, kom aldri i mål), m.m. Problemet er at hver av de emnene må deles opp i tre til fem poster hver, og da tar det tid å skrive. Pluss at det kan være tungt å sette seg ned med det. Så er spørsmålet hva jeg skal gjøre når jeg har fått skrevet om alt dette. For da er jeg jo nesten “i mål” med Ars Ethica…
Vi får se.
Jeg ser stort frem til alt dette!
God tur og lykke til, vet ikke om det heter “kos deg” på retreat. Det er jo ikke akkurat en Spa-weekend…
) Men det har alltid fascinert meg, og jeg håper du skriver noen små ord om hva du har opplevd når du kommer tilbake.
Og så er jeg enig med Ellen…
Hjemme igjen, etter tre døgn med nesten total stillhet. Rart og samtidig utrolig godt. Skriver kanskje mer om det senere, Nissemann, men akkurat nå er det litt for ferskt og privat til at det hører hjemme akkurat i dette rommet.
Og angående det med glemte ektefeller: Kjære Ellen: Virker det kjent?
Neida, jeg glemmer ikke kona. Hun er der “hele tida”. Men det er klart, vi, som alle andre, må motarbeide tendensene til å ta hverandre for gitt. Vi skal snart på “kjærestetur” uten barn, det må vi av og til. Kvalitetstid er bra, men jeg har ikke tro på at man får et forhold til å funke over tid uten kvantitetstid heller. Og der strever jo enkelte mer grenseløse yrkesgrupper (som oss) mer enn andre – kanskje.
Gode tips til grensesetting rundt privatliv mottas med takk. Å ikke utlevere for mye om emnet på en blogg som er konsentrert om faglige problemstillinger er nok fortsatt en grei kjøreregel, tror jeg.
Nicolas: Jeg håper å gi deg mer å ta tak i, da vet du. (Noter nytt delmål: Sørg for at Nicolas aldri kommer i mål med Ars Ethica…)
Ok, Harald, her kommer et inmari godt og særdeles utfordrende råd:
Det er lurt å minne seg selv på hva Nietzshe sier, nemlig at det man vil, ikke er det man sier man vil, men det man gjør. Og så kan man se over hvordan man faktisk prioriterer og se det det som et uttrykk for sine egne verdier. Og så kan man jo på bakgrunn av det finne ut hva man vil gjøre…
Reise bort sammen uten barn høres deilig ut. Det er årevis siden vi har gjort noe sånt.
Det sier vel litt om min/vår prioritering…
Etter tre døgn på retreat med fokus på å stresse ned vil jeg gjerne få presisere at tidsangivelsen “det neste halve året” må tolkes omtrent som det hebraiske ordet “yom” i Genesis 1, altså rent symbolsk. Takk.
Ellen: Takk for godt formulert råd. Jeg har ABV; læringskontrakten min der er relatert til skillet privatliv/yrkesliv og dette med å skjerme tid for ens nærmeste. En av de tingene jeg har måtte gjøre underveis er å skrive opp for meg selv hva jeg faktisk bruker tiden til og så tenke igjennom nettopp hvordan jeg ønsker å bruke den. Der er det langt fra samsvar mellom liv og lære, for å si det sånn, men en presis virkelighetsbeskrivelse er et bra første steg på veien. Jeg har tatt et par steg til også…
Ellers så er det vel lurt å lære seg til å si at “det jeg gjorde var ikke perfekt, men det var godt nok!” og å minne seg selv på at vi (også) i vår bransje er kronisk underbemannede og har altfor lite tid og ressurser til å oppfylle alles forventninger (ikke minst ens egne…).
Liv ER lære, Harald!
Jeg overhørte en gang følgende:
Lege: Hun presten her på sykehuset ser jo ut som hun har temmelig god tid da…. (himle)
Hjelpepleier (kjapt): Ja, det er da enda godt at det er noen ansatte her på sykehuset som har god tid!!
Herlig! Den er notert!
Og ja, amen! og sånn…