Om vise menn

I går feiret vi Kristi Åpenbaringsdag, i år til og med på selve Åpenbaringsdagen (og ikke bare på søndagen som faller nærmest) Epifania, 6. januar, Helligetrekongersdag, Trettendedagjul, ortodoks julaften…

En fin dag å feire messe på, synes jeg.

I år var prekenteksten fra andre rekke, fra Johannes 8; Jesu ord om at Jeg er verdens lys; den som følger meg, skal ikke vandre i mørke, men ha livets lys. Førsterekketeksten, som vi leste i fjor, er fortellingen om de tre(?) magoi, vismennene fra landet østenfor som kom for å hylle Jesus. Det er en motivrik dag, dette, en fantastisk dag å preke på, ta ut salmer til og være liturg på. I fjor konkluderte jeg prekenen (omtrent) slik:

Jesus var jødenes Messias, men vismennene, som var hedninger som oss (og atpåtil stjernetydere!), var blant de første til å tilbe ham. Jeg synes akkurat det klinger ekstra sterkt når vi leser om det hos Matteus, den mest utpreget jødiske av evangelistene. Selv han bøyer seg for det faktum at Jesus er for alle mennesker, ikke bare for en eksklusiv gruppe.

Dagens tekst minner oss om at vi er inkludert, at fortellingen om Jesus og hemmeligheten om hvem Jesus er gjelder slike som oss også. Det finnes selvsagt mange veier til Jesus. Noen gjør som vismennene, og søker etter Guds tale i skaperverket. Det er mye å lære der. Kirken har også trofast og trassig holdt fram den tradisjonssamlingen som vi kaller Bibelen; vi fortsetter å insistere på at den, midt i all sin mangfoldighet og kompliserthet, har noe umistelig viktig å fortelle oss om Jesus og hvem han er.

Noen ganger må vi kanskje la oss rettlede litt underveis i letingen vår, kanskje av noen som har lest og sett mer og er klokere enn oss. Uansett: Den som leter skal finne, heter det som kjent. Så kan vi også håpe å oppdage hvem Jesus egentlig er og finne vår måte å tilbe ham på, slik vismennene gjorde. Den delen av vismennenes historie er like aktuell i dag.

Før i tiden likte jeg å klusse ned noen tegneserier i ny og ne. Dersom du vil lese en jeg laget om vismennene for noen år siden kan du laste den ned her. Og dersom du vil lese mer om den astronomiske teorien som ligger bak et par av tegningene (pluss et par-tre andre gode forslag til hva i alle dager denne Betlehemsstjernen kan ha vært, dersom ikke Matteus bare har kokt i hop en god skrøne^[1]), så finner du mer om den her.

Noter/referanser

1. Selv tror jeg ikke Matteus “bare” dikter fromt på frihånd her. Astrologer som helteskikkelser i et så ur-jødisk evangelium? Tru’kke det, gitt…