Om å være konfirmant

I går var det gudstjeneste med presentasjon av årets konfirmanter i Røros kirke. Prekenen var derfor holdt spesielt til konfirmantene. Kanskje andre likevel kan kjenne seg igjen i noe av dette?

Teksten

Prekenteksten for 15. søndag etter pinse var i år hentet fra Paulus’ første brev til menigheten i Tessaloniki:

La ingen gjengjelde ondt med ondt, men strev alltid etter å være gode mot hverandre, ja, mot alle.

Vær alltid glade,
be uavbrutt,
takk Gud under alle forhold!
For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.
Slukk ikke Ånden,
forakt ikke profetord,
men prøv alt og hold fast på det gode.
Hold dere borte fra ondskap av alle slag!

Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer. Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det.

1 Tess 5:15-24

Det er noen mennesker som har en egen evne til å fatte seg i korthet. Paulus er ikke blant dem. Paulus er glad i lange setninger og kompliserte tankerekker. Selv i denne teksten hvor han er ganske korthogd lesser han på med så mange setninger at vi knapt får med oss alt. Så vi kan ikke stanse opp for alt. Vi må trekke ut noe. Tre setninger, for eksempel:

Slukk ikke Ånden,
forakt ikke profetord,
men prøv alt og hold fast på det gode.

Slukk ikke Ånden!

Hver gang noen blir døpt i en av våre kirker sier presten: “Den allmektige Gud har nå gitt deg sin hellige Ånd…” Så Ånden bor i deg som er døpt. Ånden er Gud, hos deg, midt i livet ditt, den stemmen inni deg, den følelsen, tanken eller stemningen som får deg til å tro at Gud fins, at Gud er glad i deg, at Gud er der for deg.

Det går an å slukke Ånden, sier Paulus. Jeg er ikke helt sikker på hva det betyr. Men kanskje det har noe å gjøre med det å aldri bruke tid eller energi på å tenke på de store spørsmålene i livet? Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hvor skal jeg hen? Hva er meningen med livet? Sånne spørsmål…

Så husk dette: Slukk ikke Ånden!

Forakt ikke profetord!

Når Paulus snakker om profteord, da er det nok Bibelen han mener. Det vil si, han snakker egentlig om Det gamle testamente, da, den eldste delen av Bibelen. Men han tenker nok også på ting folk sa om Jesus, folk som hadde møtt Jesus og hadde noe å fortelle om ham og om Gud. Det er de fortellingene som har havnet i den boka vi kaller Bibelen. Sånne ord som forteller oss noe om hvem Gud er, de ordene skal vi ikke forakte, sier Jesus, ikke se ned på. Vi skal vise respekt for dem.

I løpet av konfirmasjonstiden leser man en del i Bibelen. Det står mye rart der, mye vi ikke forstår, en del vi synes er helt grusomt, og så mange ting som er så vakre at vi nesten begynner å grine av det. Vi skal ikke forakte Bibelen. Vi skal møte den med et åpent sinn. Vi kan godt slåss litt med den, det er ikke det, men vi skal huske at uten disse ordene hadde både troen vår og kulturen vår vært mye fattigere.

Så husk dette: Forakt ikke profetord!

Prøv alt og hold fast på det gode!

Prøv alt. Alt? Ikke hva som helst, vel. Paulus mener nok de tingene han nevnte i forrige setning, altså profetordene, det vil si Bibelen, og de tradisjonene som har vokst fram i kirka gjennom snart 2000 år. Disse tingene skal vi prøve, teste, vurdere, og så skal vi holde fast på det gode.

Det ligger et kritisk element her, tenker jeg. Vi skal teste, vurdere, gå etter i sømmene. Vi skal ikke sluke alt rått. Noen sier at det å være kristen er å slutte å tenke og bare tro blindt på det noen andre sier. Det er ikke sant. Tenk sjæl! sier Paulus. Troen skal henge sammen med hele livet ditt, med kunnskap, med tanker og følelser. Det er det konfirmasjonstida handler om: At du skal finne ut hva dette har å si for ditt liv, og hva i den kristne tradisjonen du synes det er verdt å ta vare på. Det er det bare du som kan gjøre.

Så husk dette: Prøv alt og hold fast på det gode.

Helt til slutt

Det er jo nesten en plan for konfirmasjonstida, dette:

Slukk ikke Ånden,
forakt ikke profetord,
men prøv alt og hold fast på det gode.